Jager journalister i flokk eller i stim?

Ulvene i Akersgata værer et bytte! Det er litt stolthet i stemmen når norske journalister forteller om ulveflokkene som jager etter saker og kilder som kan skaffe dem en SKUP-pris neste vår. Og det er ikke tvil om at når en redaksjon får tak i en heit sak, så følger de andre redaksjonene etter. Om det er Valla mot røkla eller Røkke mot Brustad, så fylles alle mediene med akkurat de samme sakene.

Det er jo greit, det er bare det at de fleste redaksjonene har de samme vinklingene! Poenget med en differensiert presse er jo at de skal kunne vise oss virkeligheten fra forskjellige ståsted. Når de fleste mediene mener det samme om en sak mister vi muligheten til å få belyst den fra flere sider. 

Men det som virkelig er ille er at journalistene skifter mening i takt! Hvem som er skurk og hvem er offer byttes rundt i alle redaksjonene samtidig, og det minner meg ikke om en ulveflokk.

Norske journalister oppfører seg som sild i stim. Det glinser og ser flott ut, men holder det nivået vi skal kreve av den fjerde statsmakt?